søndag 20. mai 2018

Det helt umulige skapet....


...innimellom vaflesteking kan man vel gjøre noe "fornuftig" også,isteden for å stå og henge over vaffeljernet som egentlig gjør mesteparten av jobben selv.Gid var alt så enkelt...tenker jeg høyt og sikter til et visst skap.Ja egentlig to visse skap,som om ikke et var nok liksom?

Vi får vel begynne med det elementære,som er sikringsskapet i heimen. Som man bare må innse er der det er og må der være!
I alle år siden ungene har vært små har vi hatt hyller under sikringsskapet,og stablet spill,tegnesaker og bøker og såntslags som har vært kjekt å hatt lett tilgjengelig der! Praktisk.
Men om vi sitter på hovedstuen og ser ut i gangen hvor da dette berømte sikringsskapet befinner seg,med hyller med masse stablet i - ja da blir det uromoment for øynene!




I denne umulige kroken med det umulige skapet måtte noe gjøres...



























I lengre tid har kjerringa vært på leting etter et passende skap.
Det skulle passe både utseendemessig og størrelsemessig - sistnevnte ble den store utfordringen! Men utfordringer må man ta på strak arm,det var bare å lete og lete og ikke gi opp for det pleier ordne seg til slutt.Jeg hadde lenge lyst å ha slike stål garderobeskap med industriell look her men de passet ikke inn i størrelsen,blæ!Og andre skap var for høye,for brede,for dype....her måtte det bli et sånn midt-på-treet høyt skap,slett ikke dypt og maks 80 cm bredde. Jeg har sikkert lett i flere år,tro det eller ei! Men...en uke før konfirmasjonen dukket det opp et håp! På Godøya var det en som solgte noen gamle møbler..og jeg fikk han til å ta mål av et brunt lintøyskap.Og til min store forbauselse kunne det gå akkurat inn i dette smutthullet...herlighet,det var nesten for godt til å være sant.Til og med så gikk jeg selv og dobbeltsjekket målene selv om jeg egentlig kunne de i hodet etter laaaang tids leting - men endelig hadde jeg funnet det som kunne bli det perfekte skapet her!


Gubben ble dratt med på nye eventyr som jeg pleier kalle det når jeg skal avsted og hente noe "nytt" (=gammelt)!Vi var tygde og utigjenspyttet begge to etter en dag med knallhardt arbeid med taket på stuen...og i tunnelene ut på øyene var det kolonnekjøring på kvelden.Huff,det satt langt inne å sette seg i bilen for å kjøre utover...men det var nå tross alt snakk om det berømte,etterlengtede skapet så det var bare å bite i det sure eplet!




Huset vi hentet det i stod tomt og hadde sikkert gjort det lenge...Gubben gufset da jeg dro han med inn i kjelleren hvor vi kom til åpen dør etter avtale,her fikk han spøkelsesfølelse visstnok.
Jeg derimot var jo omtrent i heaven og kikket meg til alle kanter for her var det mye rart gitt. Men tiden var knapp om vi skulle komme oss hjem samme kveld så det var bare å laste skapet i bilen og kjøre seg hjem igjen. Her var det Martine som fikk spøkelsesfølelse og syntes skapet var omtrent noe av det ekleste hun hadde sett!
Men...skal si hun skiftet mening fort neste dag da hun kom hjem fra skolen og skapet hadde fått et par strøk med heft og sperregrunn og var hvitt! Da var det plutselig helt skjønt gitt! Og det var det også,og det kunne forsåvidt bare vært hvitt sånn sett.Men jeg hadde kjøpt inn en nydelig grønnfarge (Rusta) jeg tenkte jeg skulle slå til med...matchet den forholdsvis nye tapeten og greier :)


 

Malingen kom på og jeg så fornøyd at jeg nesten kunne sprekke av lykke...men lykken var ganske så kortvarig.Skapet gikk ikke inn i kroken!Hæ? Jeg skjønte ingenting og vrikket og vridde men neida,det var klin umulig.Så tok jeg frem målebånd og sannheten kom for en dag - selger hadde gitt meg feil mål.For på skapet stikker det nemlig ut en pyntelist både oppe og nede og den hadde ikke luringen målt.Blæ!!! Jeg skal love det ikke bare var skapet som var grønt nå..jeg var nok ganske så grønn i trynet jeg også der jeg i lang stund satt på gulvet og grublet på hva jeg skulle gjøre.Hvor skulle det ellers stå? Hva skulle jeg ellers ha her..under det umulige sikringsskapet?? Huff og huff for en nedtur.Etter en kort tids depresjon overtok aggresjon og stå-på-viljen.Skapet skulle faen meg inn samme søren!!!! Kjerringa lette frem sagen,riktignok med vondt i hjertet for det føltes veldig feil å sage i dette praktmøbelet som var så forseggjort og fint...men som sagt skulle det på plass og dette var eneste muligheten.Jeg sagde av listverkene oppe og nede,måtte sage av beina under,- og det var et slit uten like for det treverket var knallhardt! Skal si svetten silte,og bannordene flagret!Men det hjelper å banne litt,for skapet kom på plass det!
Og etterpå limte jeg på listverket der skapet stakk litt utenfor dette "hullet"...for et mikk-makk! Men altså - nå kan jeg bare le av hele spetakkelet og være fornøyd - to stk umulige skap har fått nytt liv og kjerringa er endelig i mål...


...søren meg ikke verst !


fredag 18. mai 2018

Shame on me....


...endelig var den store dagen til Martine her,jeg og Gubben hadde styrt på i lengre tider med å shine huset,og Martine og jeg hadde vel styrt enda lenger på med idéer og tanker om hvordan vi ville ha det. Og kanskje enda lenger hadde jeg selv styrt på oppi hodet - i mange år visste jeg akkurat hvilke fine krukker etc jeg skulle bruke til de skjønneste blomsteroppsatser. Men hva skjer?



Mor og datter leter frem tomme syltetøyglass!!!
Hørt på makan??? Slike festdager skal vel det fiiiineste man har frem,det er da man har anledning til å bruke det i all sin prakt,men neida...Orrefors krystall for tusenvis av kroner stod like langt bakerst,innerst i skapet som sjeldent blir åpnet også denne dagen!

I stedet fikk Martine bestemme litt,- og ikke minst være med på å forberede ved å lime på koslige pyntebånd og blonder,velge servietter selv og ikke minst blomster som måtte være Peoner (som slett ikke var mamma´n i mot for Peoner er vidunderlig vakre)

Skal sant sies synes vi begge det ble skjønt alt sammen!

(En idè å stjele om man vil pynte festbord på lavbudsjett forresten,- tomme sylteglass,hermetikkbokser - det er mye gøy man kan gjøre og rett og slett forvandle gråstein til gull - bruk fantasien og det du har for hånd - ute kan man plukke blomster eller dekorative kvister)


Peoner i lange baner,sukk! 
Jeg tror vi må ha konfirmasjon oftere! 



Jeg hadde lyst å skape en sommerlig,lett og uhøytidelig stemning, gjenspeile litt personligheten til oss her i huset forhåpentligvis!
Til våre to Ektorp sofaer kjøpte jeg inn pent brukte hvite sofatrekk og med litt rosa puter i så ble det så skjønt at jeg holdt på å dåne!Har i alle år vært misunnelig på folk med hvite sofaer,vel vitende om at her i huset er ikke det liv laget!Men akkurat denne ene dagen,da var det min tur med hvite sofaer...jippi !


Til den brune lenestolen hadde jeg begynt å sy skjønt rosa slip-cover...men kom jeg i mål?Neida.Da var det bare å slenge over et teppe...det hjalp litt på da ;)


Ja tepper ble i grunnen slengt over det meste. Alt virket så mye lysere,det var helt herlig.Men kunne ikke bare takke teppene for det,- vegger gulv og tak var nymalte,og det gjorde seg gitt!


Ingen ble vel videre overrasket og falt i gulvet av sjokk over at jeg innimellom det rosa klarte å lure til litt mint/turkise/grønne farger,som tross alt er yndlingsen.Men søren tutle,rosa steg høyt i gradene etter denne dagen altså!!!



Og se så fint rosa passer til grått!



I fjuskebibliotek-kroken min malte jeg faktisk over den ene veggen med "bøker" - kom frem til at det var nok bare med denne lille biten!Fornøyd med det også jeg :)
Det "ekslusive" bordet fikk mange kommentarer...er nok ikke alle som ville hatt en kabeltrommel på stuen men her bor vi og vi vil det:)


Et fuglebur helt uten fugler var visst også litt rart...hihi,jeg kniste i skjegget mang en gang - godt å vise at det finnes litt mangfold eller hur? 





For det skarpe øyet,ja muligens for det uskarpe også er det enkelt å se at her er det noe som mangler. For Gubben og kjerringa kom slett ikke i mål med enkelte av prosjektene sine.Og egentlig ville vi det ikke heller,når det ble som det ble.Lister mangler både rundt vindu og i tak - vinduet skal skiftes så den saken er grei,- og i taket har kjerringa fått det for seg at hun vil ha gips lister / stukkatur og fant i siste liten tilfeldigvis en leverandør på dette i siste liten - såpass i siste liten at det ikke var tidsnok å begynne å bestille det før konfirmasjonen og ikke vil jeg stresse heller for jeg vil vite med sikkerhet hva jeg (øh,vi) vil ha.Så da ble det som det ble dere...ble nok en del neserykninger på enkelte men for oss var det viktigste å være sammen med familien i godt selskap så fikk det bli som det ble med enkelte andre ting.Vi hadde jobbet som helter det skal være snickers og twist og hovedgrunnen til det ser du over spisebordet...taket hadde vi slått ut i fjor en gang,og nå fikk vi endelig hatt på panel og bjelker slik jeg hadde sett for meg så lenge.Og prikken over i´en er lysekronen som henger og dingler!For et blodslit...men det kan jeg fortelle om en annen gang!


Det er heller ikke bare,bare å ligge på alle fire og tape gulvruter i en hel etasje....men man har vel bare seg selv og takke når man vil ha det slik,godt med nymalte gulv igjen ihvertfall!


Dette var noen glimt fra pyntingen her i heimen,kvelden før den store dagen så ikke alt er elt på plass enda her på bildene men det kan jeg love vi brukte hele natten på! Gjesp !! På merksnodig vis holdt både jeg og Gubben øyenene åpne under hele konf´en og skrotten holdt også koken...noe den ikke gjør nå for å si det mildt.
Men hva gjør man ikke for barna,spesielt en sånn dag?


Uten listverk,uten krystall...men likevel en vellykket dag !
Oppfordrer alle om å senke skuldrene og ikke sette for høye krav til seg selv - det blir både konfirmanter og annet lell!


Og her er vår konfirmant som vi er så stolte av , som ønsker velkommen ved inngangsdøren som selvfølgelig også måtte få litt pynt.Et dårlig bilde da men pytt pytt...

..gratuler kjære Martine!













torsdag 17. mai 2018

Hipp Hurra...


...så var Norges festdag her igjen,og i år kunne den ikke vært flottere.Sunnmøre på sitt aller vakreste badet i strålende solskinn er ikke til å kimse av altså!!!Og litt stolt blir man jo også av desse to da, som har blitt så altfor store! Martine ble konfirmert i helgen og ser aldeles voksen ut i sin nye,flotte bunad og unge mister Linus gikk i barnetog for aller siste gang så nå er den epoken over.Personlig satte jeg ny rekord i dag,har aldri hatt på meg bunaden en så kort stund på en 17.mai før ,men jeg er enda helt bakpå etter festivitasen og alle forberedelsene til den , så her bar det hjem til joggedressen litt fort må jeg innrømme!
Får komme sterkere tilbake neste år :)
Håper alle har hatt en strålende dag...

...gratulerer med dagen !


Når det gjelder konfirmasjonen så kommer det selvfølgelig rapport fra den om ikke så lenge,fikk akkurat gravd frem Mac´en nå i dag,- huset var totalt ommøblert og vi er enda ikke helt på plass med ting og tang...men det nærmer seg nå :)